Skjerp på Leka   (Kilde: NGUs referansedatabase for publikasjoner   De nyeste dokumentene er listet først.)
Se også "LEKAS GEOLOGI" av Tore Prestvik, Geologisk Institutt - NTH Trondheim 1978 - kartet er fra 1978 - artikkelen er skrevet ca 1976.
15. Olerud, Svein : Undersøkelse av talk-magnesitt forekomster ved Hundøyrån på Leka. - 1990 - 90.158
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts. Hvithetene på nedmalt produkt både før og etter en magnetseparasjon er generelt for lav. Kun i et mindre område rundt borhull 1 er det påvist hvitheter på ca. 70. Talkinnholdet er for lavt i forhold til eksisterende produkter i markedet. Vis hele dokumentet
41. Gvein, Øyvind : Merskum på Leka, Nord-Trøndelag. - 1966 - BA 5861
Forekomsten er helt ubetydelig, da merskum kun opptrer i små mengder sammen med serpentin som sprekkefyllinger. Ved Solsem på det sydlige Leka har Kollung sett på et felt der en hadde håp om å finne asbest. Bergarten her er imidlertid en "hard" serpentinrik bergart som det neppe finnes praktisk anvendelse for.
42. Gust, J. : Sjøhaugen gruve, Leka. - 1964 - BA 4665
Utdrag fra Norges Bergverksdrift 1904. Forekomsten ligger ved Sjøhaugen dampskipsutløp i Leknesbukt på nordsiden av Leka. Driften foregikk 1/5 - 1/11 1904, ialt 1121 dagsverk. Det er drevet med en 19 m dyp synk og endel ortdrift, tilsammen 113,8 m3. Malm produksjonen er ialt 57 tonn kobbermalm, av dette er utskipet 46 tonn med 12 % kobber.
43. Færden, Johannes : Leka. Frøvik, Leka, Sjøhaugen, Leknessynken, 1:50 000. - 1962 - K 716
44. Svensson, Harald : Notiser Iakttagelser av isskuring inom västliga delar av den nord-norske st - 1957 - 37 (3/4)
45. Pollack; Horvath : Kupfererz-Lagerstatte Leka. (identisk med rapport BA 886) - 1944 - BA 1161
Rapporten beskriver kobberskjerp ved Leknesbukta og ved Frøviken. Ved Leknesbukta sees en vannfylt synk, angivelig 30 m dyp. Ved skjerpet sees to 1 m mektige impregnasjonssone med kobberkis og mindre mengde svovelkis og magnetkis. Kobbergehalten i impregnasjonsonen anslås til 2-3 % Cu. Omlag 100m NV for skjerpet er det en liten vannfylt synk. Frøviken: Like vest for vegen ved Frøviken er det et skjerp En 2 m mektig kobberkis impregnert sone sees. I 1918 ble det avbygget en 30 m dyp skjakt. Her ble det tatt ut 30 tonn skeidemalm med 2 % Cu. Ca 1 km lengre mot NØ er det et nytt skjerp med 1 m mektig kisimpregnert sone. Her er mindre kobberkis i forhold til svovelkis og magnetkis. Nær og paralelt til gabbro- serpentin grensen strekker det seg en kisimpregnert sone i NØ-Sv retning. Sonen er av liten mektighet og er av brutt flere steder på den 8 km lange strekning mellom. Frøviken og Linkesbukta. Den kisførende sone faller antagelig sammen med en bevegelsessone.
46. Richter, G. : Rapport over Notiz zum Vorkommen von Asbest und Kupfervorkommen Leka. - 1944 - BA 883
På vestsiden av Solsemvågen på sydsiden av Leka (UMT 200168) ved vegen fra den sydligske bondegård til båtnaustet ligger et asbestskjerp. Asbesten er knyttet til en bevegelsesflate i bergarten. Den finnes i ansamlingen 2 - 3 cm tykke og finnes langs bevegelsesflaten i en lengde av 30 m. Asbesten er av god kvalitet. På østsiden av øya ved Kvernviken og på nordsiden av øyen ved Leknessjøen finnes en rekke kobberskjerp.
47. Ursin, M : Rapport over Leka gruven. - 1940 - BA 887
På Leka er det drevet ned 4 synker etter kobberkis 1) Frøviken synk 3 x 5 m, 29 m dyp. Nordstrand grube ligger 21 km nord for Frøviken. Her er det tre synker 2) Den ene er 2x2 m, 16 m dyp . 3) Den andre er 2x3 m, 3 m dyp. Den tredje ligger 500 m syd for 2 og 3 og er 2x 3 m, 4 m dyp. Ved alle synker ses kobberkis. Gang mektigheten er dels over, dels under 1 m. Synkene står fulle av vann. I 1918 ble det fra Frøviken grube skipet 170 tonn kobberkis med 8 % Cu til Tyskland. En analyse (1937) fra Leka viste 2,3 ppm Au, 0,5 ppm Ag, 0,54 % Ni og 8,95 % Cu.
48. Pollack; (Horvath?) : Rapport over Kupferrz Lagerstate Leka. (identisk med rapport BA 1161.) - 1940 - BA 886
Rapporten beskriver kobberskjerp med Leknesbukta og ved Frøviken. Ved Leknesbukta sees en vannfylt synk, angivelig 30 m dyp. Ved skjerpet sees to 1 m mektigeimpregnasjonsoner med kobberkis og mindre mengder svovelkis og magnetkis. Kobbergehalten i impregnasjonssonen anslås til 2-3 % Cu. Omlag 100m NV for skjerpet er det en liten vannfylt synk. Frøviken: Like vest for vegen ved Frøviken er det et skjerp. En 2 m mektig kobberkis impregnert sone sees. I 1918 ble det avbygget en 30 m dyp skjakt Her ble det tatt ut 30 tonn skeide malm med 2 % Cu. Ca 1 km lengde mot NØ er det et nytt skjerp med 1 m mektig kisimpregnersone. Her er mindre kobberkis i forhold til svovelkis og magnetkis. Nær og paralell til gabbro - serpentin grense strekker det seg en kisimpregnert sone i Nø - Sv retning. Sonen er av liten mektighet og er av brutt flere steder på den 8 km lange strekning mellom Frøviken og Leknesbukta . Den kisførende sone faller antagelig sammen med en bevegelssone.
49. Damm, C.O.B. : Ekstrautkrift av skrivelse av 1-2-1983, fra bergmesteren i Trondheimske dis - 1938 - BA 1671
Rapporten er skrevet etter en befaring, men da Frøviken synk stod full av vann, støtter forfatteren seg på eldre rapporter. I dag sees en svak Kobberkis impregnert klorittskifersone i gabbro. Først på 18 m dyp samler malmen seg over en mektighet på 3 m, analyse 8,8 % Cu. På 21 m dyp to analyser på 4,2 % Cu. På 18 m nivå er det er 2 m langt tverslag med impregnasjon av koberkis. Gruben ble i 1917 - 1918 avsenket til ca 30 m. Prøven herfra (Ussin) viste 8,85 % Cu, 0,54 % Ni, 2,3 ppm Au og 0,5 ppm Ag. Den rike malmsone i bunnen av gruben synes å fortsette mot dyper. Kismineralene er kobberkis og litt magnetkis og svovelkis. På Nordodden, ca 600 m lengde mot NØ er det drevet ned en 14 m dyp synk. Ved Besneskleven, Markussynken og Sjøhaugen er det utført endel arbeider i gamle dager.
50. Smerling, T. L. : Rapport over: Frøvikens kopperkisfelt. - 1918 - BA 1676
Malmforekomstene på Leka strekker se langs østre del av øya med en strøkretning NØ-SV. Malmen ligger i klorittskifer, - en omvandlet sone i gabbroen. Malmen utgjøres hovedsaklig av kobberkis. I mindre mengder finnes andre kobbermineraler og magnetkis og svovelkis. I nordre del av feltet finnes flere ganger med hvit kvarts 0,5 - 1m til 2-3 m bredde, med noen kobberkis impregnasjon. Frøviken synk og nærliggende skjerp beskrives. Frøviken synk er 3,1 x 3,1 m og 23 m dyp. Kisgangen i bunnen er 1,40 m bred, hvorav 0,4 m med ren kis. I 100 m avstand i strøkretning fra Frøviken synk beskrives kort syv skjerp. Malmgangens bredde ved disse skjerpene er 0,4 - 1,5 m.
52. Ursin, M : Rapport over Leka gruver. - 1916 - BA 182
Frøviken grube ligger på Sørsiden av Leka, ved vegen mellom Skei og Solsem og ca 300 m fra sjøen, ved Frøvik sundet. Her var det før 1915 neddrevet en synk 2x3 m og 12 m dyp. Forfatteren opptok driften september 1915 og drev forekomsten fram til jul samme år. Synken var pr 18/1 - 19/6 nedrevet til 21,5 m, sålens areal var 2,5 x 7m. Regulær malmgang ble først funnet på 18 m dyp. I sålen har gangen en bredde på 1 m. Kobberkisen opptrer i skifer og har en gehalt på 7 - 10 % Cu uten skeiding. Forekomsten følges i dagen 600 m før overdekning. I området finnes foruten Frøvikgangen to paralelle ganger med samme strøkretning. Forfatteren antar følgende malmforråd ved Frøvike. Frøviken grube ligger på 64 m.o.h. Malmgangen begynner på 18 m dyp, 64 -18=46 m malmhøyde over sjømålet. Lengden antas å være 600 m, mektigheten 1 m: 46x1x600m3=27600 m2 828 00 tonn koppermalm.
53. Morton, Carl : Rapport over Frøvikens kupferkies-vorkommen auf Leka. - 1916 - BA 885
Leka består vesentlig av serpentin. Langs østsiden av øya er det gabbro. I gabbroen er det en 17 km lang sone med klorittskifer, nær kontakten mot serpentin. Denne klorittskifersonen (steilt fall) fører mer eller mindre kobberkis og litt magnetkis og svovelkis. Størst mektighet av klorittskiferen er 5 m. Ved befaring var Frøviken grube avsenket til 21m. I dagen er det en svakimpregnasjon av kobberkis. Først ved 18 m dybde samler kisen seg. Hele sålen, 3x7 m, i synken er kisimpregnert hvorav 75 cm med ren kis. Ca 4 m over sålen er det inndrevet en 2 m lang ort mot vest. Her er kobberkisholdig klorittskifer. Forfatteren har tatt tre prøver for analyse. Den første prøven er tatt midt i sålen, de to andre er tatt ved siden og noen meter over sålen.Den første prøven inneholder 8,8 % Cu, de to andre 4,2 % Cu.
56. Sjølander, A. : Leka Kopparfelt. - 1908 - BA 1670
Leka kobberfelt ligger langs østsiden av Leka i Nord-Trøndelag fylke. Feltet er sikret med 27 mutninger hvorav 8 er tildelt utmål. Malmen består av kobberkis, svovelkis og magnetkis. Malmmektighet fra 1 til flere meter er konstatert, lengde ikke ubetydelig. Det oppgis skiping av 70 tonn malm, 45 tonn med 12 % Cu og 25 tonn med 8,75 % Cu. Frøviksynken ligger 300 m fra Frøviksundet. Synken er et titalls meter dyp, malmgangen har en mektighet på 1-2 m. Malmgangens strøk er NØ-SV, fallet er loddrett. Prøve fra utskutt malm viser 4,36 % Cu. Malmen optrer i grønne skifre med kvarts som gangart. Nordoddens grube ligger 600 m NØ for Frøviksynken, skjaktdybden er 12 - 17 m og malmgangens mektighet er 1 m i gjennomsnitt. Her er uttatt 10-15 tonn malm med 10,33 % Cu. Ved Borneskleven er en 2,5 m bred svovelkisgang med kobber kisimpregnering konstatert og ved Markussynken opptrer en 1 m bred kvartsgang med kobberkis og magnetkis. Ved Sjøhaugen er det gjort betydelig undersøkelse. Ved Huleberget på Madsøya er det utsprengt 2-3 tonn, Kobberkismalm med sinkblende. Avsenkning og ortdrift i strøkretning anbefales ved Frøviksynken og ved Nordodden gruber.
57. Smith, H. H. : Rapport over: The Leka copper mine in Norway (Praktisktalt identisk med BA - 1903 - BA 2881
Rapporten er håndskrevet på engelsk og er tildels vanskelig å lese. Rapporten inneholder følgende kapitler. Geografi, Beliggenhet og eiendomsforhold. Vær og vegitasjon, Veier og transport, Dannelse av forekomsten. Kvalitet, Prøver, Utvikling av gruben Alment og Resyme. I følge beskrivelsen må dette dreie seg om Leknesbukta kopperskjerp.
58. Ursin, M.; Hagen, O. N. : Skjærpekompaniet Narviks Kopperfelteter E. Asbertleier Leka. - 1903 - BA 2561
Rapporten meddeler at det er dannet et skjerpkompani ved sammenslutning av rettighetshavere til kobberanvisninger og et asbestskjerp på Leka. Kompaniet eide 63 anvisninger på kobber og rettigheter til en asbest og talk forekomst ved Solsem på Leka. På disse forekomster har kopaniet drevet såpass prøvedrift at de mener forekomsten er lovende. Det påstås at den gjennomsnittlige kobbergehalt i malmen er 17,7 %. Kompaniet vil selge andelsbrev for videre prøvedrift. Rapporten meddeler videre at det på sprekker i serpentin ved Solsem finnes noe, pen asbest. Raporten har ellers lite konkret om forekomstene.
59. Hornemann, M.T. : Rapport over: Skjærpekompaniet Narviks Kobberkisforekomster på Leka. - 1903 - BA 1672
Rapporten er skrevet etter befaring av kobberkisskjerp mellom Botnet (Leknesbukta) og Frøvik. Ved Botnet er neddrevet en synk til 3 m dybde (3x5 m). Den kisførende sone i bunnen av synken er 3 m og inneholder striper (2-3 cm) av ren kobberkis med noe magnetkis. Ved Frøvik er det neddrevet en synk på 12 m. Gangens mektighet er 2,5 - 3 m, strøk Nø - Sv, fall sterkt øst. I bunnen av synken sees samlet og ren kobberkis med mektighet 75 cm. Hele gangmassen er impregnert med kobberkis svovelkis og magnetkis. Gjennomsnittgehalten i den skeidede malm anslås til 15 - 16 % kobber (?).
60. Hornemann, H.T. : Rapport over Kobberkisforekomster på Leka tilhørende Narviks skjærpekompani - 1903 - BA 2560
Skjærpekompaniet har 63 skjærp over samlet strekning på 17,64 km på Leka. Rapporten beskriver fire skjærp i NØ på Leka, Stranden I og II, Markus synk og Bosnæshaugen synk. Videre beskriver den et skjærp ved Frøviken. Rapporten beskriver dimensjoner på synker, lengde, brudd og dybde. Den kobberkis impregnerte sone ved skjærpene varierer mellom 1 og 2,5 m. Kopperkisen finnes dels i kvarts dels impregnert i skifer.
62. Sjølander, A. : Leka Kupferfeld ist in Leka Kirchspel gelegen. - - BA 884
Leka kobberfelt ligger langs åssiden av Leka i Nord-Trøndelag fylke. Feltet er sikret med 27 mutninger hvorav 8 er tildelt utmål. Malmen består av kobberkis, svovelkis og litt magnetkis. Malmmektighet er fra 1 til flere meter, lengden ikke ubetydlig. Det oppgis skerping av 70 tonn malm , 45 tonn med 12 % Cu og 25 tonn med 8,75 % Cu. Frøvikesynken er et titalls m dyp, malmgangen har en mektighet på 1-2 m, strøkretningen er Nø-Sv, feltet er loddrett. Prøve fra utskutt malm viser 4,36 % Cu. Malmen opptrer i grønne skifer med kvarts som ganger. Nordoddens gruve ligger 600 m NØ for Frøviksynken, skjerpets dybde er 12 - 19 m og malmmektigheten er 1 m i gjennomsnitt. Her er uttatt 10 - 15 m tonn malm med 10,33 % Cu. Ved Brosneskleven er det en 2,5 m bred svovelkisgang med kobberkisimpregnering. Ved Markussynken opptrer en 1m bred kvartsgang med kobberkis og magnetkis. Ved Sjøhaugen er det gjort betydelige undersøkelser, et titalls tonn høyprosentlig, kobbermalm er uttatt. Ved Hukberget på Madsøya er det utsprengt 2-3 tonn kobberkismalm med sinkblende. Avsenkning og ortdrift i strøkretning anbefales ved Frøvik og Nordoddens gruber.
63. : Rapport over Ertsforekomster på Leka. - - BA 1381
64. Smith, H. H. : Rapport over The Leka Copper mines belongeng to the Narvik Explaration Comp - - BA 2882
65. Carstens, C.W. : Rapport over i Frøvikens kobberkisskjerp på Leka. - - BA 1382
66. : Leka grube. Oversiktskart ca 1:21 740. - - K 771