Bilde fra MOHO av Sarah Titus

MOHO på Leka. Moho : forkortelse for Mohorovicic-diskontinuiteten, en grenseflate som skiller jordskorpen fra den underliggende mantelen. Grensen markerer trolig et skille mellom basaltisk materiale (over) og peridotittisk-dunittisk materiale (under). Oppkalt etter den jugoslaviske seismologen Andrija Mohorovicic Leka er dannet av materiale fra skorpe og mantel som under den kaledonske fjellkjededannelsen ble bikket opp i en vinkel på ca. 70 grader. Ut fra strukturen (magmaens strømningsretning og avbøyning mot oseanskorpa) kan man se at Leka stammer fra den amerikanske siden av oseanryggen og ikke den europeiske slik man tidligere antok. Når vi beveger oss omkring på Leka befinner vi oss i det som var jordas indre for ca. 500 millioner år siden. Når vi beveger oss vestover er vi på veg oppover i jordskorpa. Dersom vi beveger oss i retning steinbruddet i Stilla (Leknes) er vi på vei lenger inn mot jordens sentrum.
	Til venstre i bildet: Lagdelt serie (dunitt) som stammer fra jordskorpa. Til høyre: Harzburgitt (imprenert med olivin) som stammer fra mantelen. Foliasjonen i Harzburgitten avtar inn mot MOHO. Mot høyre ser vi i retning jordas sentrum (3000 km med mantel). MOHO går i kløfta som sees midt i bildet og er meget godt synlig i felten. Det er i dette området mulig å bestemme MOHO med noen få cm unøyaktighet!
På Leka får man ifølge Professor Sven Maaløe, UiB, muligheten til å studere MOHO servert på sølvfat. Leka er et ypperlig sted for å forske på magmaens strømning mot skorpa, da det finnes store områder med tydelig definert MOHO. Torsdag 13.07.2000 var jeg på tur i MOHO sammen med Sven Maaløe og Tore Prestvik som kom til Leka for å treffe Sven og få ham plassert på hurtigruta til Bergen.
Mer informasjon om MOHO finner du i GeoLeksi - geologisk leksikon skrevet av Inge Bryhni ved Geologisk museum i Oslo (geologic lexicon, written by Inge Bryhni at the Geology Musuem in Oslo). Bilde fra MOHO av Sarah Titus