anortositt : dypbergart som består nesten bare (>90 prosent) av mineralet plagioklas (vanligvis andesin, labrador eller bytownitt), eventuelt med litt pyroksen, olivin osv. .

I det mineralogiske klassifikasjonsdiagrammet for dypbergartene hører den hjemme sammen med gabbro. Fargen er gjerne grålig eller brun, men med svak omvandling blir bergarten hvit.

I Norge finnes store masser av anortositt ved Egersund, Bergen og Indre Sogn. Mindre forekomster finnes i Sunnfjord, Nordfjord, Møre og Lofoten.

Bruk. Anortosittene i Indre Sogn har vært vurdert som mulig råstoff for produksjon av aluminiumoksid (bergarten her har mer enn 30 prosent Al2O3). Omvandlet, hvit anortositt blir brutt på Havrøyna ved Florø i Sunnfjord, i Nærøydalen ved Gudvangen i indre Sogn, og ved Hauge og Hellevik nær Egersund. Denne anortositten benyttes som tilslag til asfalt for å gi lysere vegdekke. Bergarten kan også brukes i smelteindustrien som slaggdanner og som slipemiddel i tannpasta og fyllstoff i maling, plast og gummi.

Det har også vært foreslått at man kobler produksjonen av aluminiumoksid fra anortositt til et gasskraftverk der man har utslipp av CO2. Kalsiumoksidet fra en særlig aluminiumrik anortositt kan sammen med karbondioksid gi kalsiumkarbonat til produksjon av sement, -kanskje en fremtidig måte å redusere CO2-utslippet fra annen industri og kraftproduksjon. Ved en patentert metode utviklet ved Institutt for kjemiteknikk på Kjeller blir bytownitt-anortositt fra Gudvangen ('hvitstein') oppløst i salpetersyre til en blanding som vil kunne ta opp i seg CO2. Som biprodukt blir det dannet stoffer som kan brukes bl.a i aluminiums- og kunstgjødselindustrien.

Se gabbro i Leka.

Tilbake til oversikt bergarter/mineraler  Sist oppdatert: 13.03.2010