basalt (gammel betegnelse,
sannsynligvis egyptisk og anvendt av Plinius i
år 77 e. Kr.): mørk, finkornet vulkansk bergart
eller lava som består hovedsakelig av kalsiumrik
plagioklas og pyroksen, av og til også med noe
olivin, feltspatoider eller kvarts.
Struktur . Lavaen har
ofte blærer, som kan være fylt med sekundære
mineraler. Under avkjølingen av basaltiske
lavastrømmer kan det oppstå et regelmessig
sprekkemønster med 6- og 5-sidete søyler, særlig
midt i strømmen.
Utbredelse . Basalt er
den aller mest utbredte bergart på Jorden, idet
den danner mye av berggrunnen under
verdenshavene og opptrer i store lavaplatåer på
land. Den er også utbredt i 'havområder' (maria)
på Månen og andre himmellegemer i solsystemet.
Spesialtyper som alkalibasalt, høy-aluminabasalt,
øybuebasalt, midthavsrygg-basalt (MORB),
olivinbasalt, olivintholeiitt, subalkali-basalt,
tholeiitt etc. har nærmere definert kjemisk
sammensetning og opptrer i særlige miljø.
I Norge er mange av de
gamle basaltene omdannet til grønnskifer,
grønnstein og amfibolitt, men forholdsvis friske
basaltiske lavastrømmer fra sen karbon og
permtiden kan sees i Oslofeltet, bl.a. ved
Kolsås, Drammen og Holmestrand. Basalt er seig
og slitesterk, og brytes som råstoff for pukk.
På Leka finner vi mange stedet basaltganger - se
ekskursjonsstopp G1. |